Eiby samdrift ligger 70 grader nord og består av bøndene Kåre Vidar Heitmann og Steinar Tangen. De har tatt over statusen som verdens nordligste fra Kirkestallen samdrift i Målselv i Troms. De har valgt en passiv samdriftsform hvor Steinar Tangen er en passiv medeier, og leier sin kvote til Kåre Vidar og May-Britt Heitmann. Det første spadetaket for nybygget ble tatt i 9.6.2005 og gården stod klar til drift den 13.6.2007. Den nye driftsbygningen er bygd ved siden av den gamle driftsbygningen og har i dag en melkekvote på 239 700 liter.
– Det var ikke bestemt at vi skulle ha melkerobot da vi startet å bygge. Det var melkestall som var utgangspunktet, siden det var den billigste løsningen. Men etter flere diskusjoner og sondering i markedet kom vi frem til at melkerobot var den beste løsningen på lengre sikt, forteller verdens nordligste eier av en melkerobot, Kåre Vidar Heitmann.
Arktiske strøk
Alta ligger langt nord og har en kort vekstperiode. Våronna starter normalt sett opp i mai, med innhøsting i juli og august. Noe som innebærer en intensiv slotteperiode. De fleste bøndene i Finnmark har bare en innhøsting. Derfor er dyrket areal et viktig element når man driver landbruk i nord.
– Det er ikke enkelt å drive landbruk så langt nord. Vekstsesongen er kort samtidig som det kan bli opp mot 30 minusgrader om vinteren. Temperaturen om vinteren er noe av usikkerhetsmomentene vi har rundt fjøset, selv om driftsbygningen er fullisolert. Så det er en spennende vinter vi går i møte, sier DeLaval-selger Johan Muotkajærvi.
Gode tilskuddsordninger
Det som gjorde hovedutslaget for at byggeprosessen kom i gang var at de var gjeldsfrie og at 30 prosent av kostnadsoverslaget var tilskuddsberettiget.
– De elementene var sentrale, selv om kostnadsoverslaget var på 4,9 millioner og sluttprisen kom på omtrent 5,5 millioner. Så lar det seg forsvare økonomisk, for skal man fortsette som gårdbruker må man investere, forklarer han.
Utbyggingen av gården har gått på bekostning av maskinparken.
– Det blir nok ikke en ny traktor med det første. Så det blir nok fortsatt en del skruing og sveising på det gamle utstyret. Verdien kommer først og fremst innefra, og den delen har vi nå tatt tak i, sier Kåre Vidar Heitmann.
Voluntary Milking System (VMS)
Det var to melkerobotprodusenter som var aktuelle for Eiby samdrift, men valget falt til slutt på DeLavals Frivillige melkesystem (VMS) og Feed First-systemet.
– Det var totalpakken som DeLaval kunne tilby som var avgjørende i vårt valg av leverandør. De har servicearbeidere i nærområdet og har god oppfølging både i for- og ettermarkedet. Deres samarbeid med Felleskjøpet var også essensielt i mitt valg. I tillegg liker jeg veldig godt løsningen med Feed First i det frivillige melkesystemet, der jeg kan ivareta den tradisjonelle melkingen med utskilling til melking når kyrne er kvalifisert for det, forklarer Heitmann.
– Det er virkelig en tøff avgjørelse av dem å gå direkte fra båsdrift til melkerobot. En slik overgang kan fort bli mye tyngre enn om man hadde gått fra løsdrift, legger Johan Muotkajærvi til.
Tre ukers innkjøring
Det kan fort være en stor overgang for dyrene å endre melkerutinene. I det nye fjøset er det plass til 59 melkekyr, og det er en egen avdeling for sinkyr og to sykebinger. Det er liggeplasser til hver enkelt ku med madrasser, med fire millimeter tykk gummiduk over.
– Vi brukte tre uker på å få inn rutinene hos kyrne. Trafikkmønsteret som heter Feed First går ut på at på å opprettholde melkerutiner ved automatisk drift, dette har DeLaval løst på en veldig god måte ved å lage systemet slik at kyr blir kvalifisert til melking. Da oppnår man at kyr som skal melkes blir sendt inn til melkeroboten kun når de skal melkes. Dette gjøres med smartporten, som alltid åpnes når ei ku kommer til den. Enten om den skal ha kraftfôr eller skal melkes. Systemet har fungert veldig bra til nå. Det tar nå en uke omtrent å kjøre inn nykalvede kviger i systemet, selv om det går noe raskere med enkelte, forklarer Heitmann.
Selv om det gikk forholdsvis hurtig å få kyrne inn i systemet merket Kåre Vidar Heitmann en økning på celletallet i starten.
– Det gikk litt opp i starten, men helt innenfor grensen. Grunnen til det var nok miljøendringen de var i gjennom. Kyrne blir melket omtrent tre ganger om dagen I tillegg var mange av kyrne nokså stive i beina etter å ha bli flyttet fra bås til løsdrift, legger han til.
– Vi anbefaler de som skal flytte inn i ett nytt fjøs å sjekke jurhelsen på hver enkelt ku før dem blandes sammen. Det er i tilfelle enkelte har smittsom jurbetennelse. Dette bør planlegges i god tid med veterinær gjerne ett år før innflytting. Spesielt om det er dyr fra to eller flere ulike gårdsbruk. Det er også viktig med en sinkyr avdeling. Dyrene stresser fort opp hverandre, og det blir lettere å fore dem slik at de ikke legger på seg for mye. En slik avdeling kan også fungere avklimatiserende for nye dyr som skal i fjøset, kommenterer Muotkajærvi.
Venter på spesialist
Det er flere nye ting å sette seg inn i når man går fra et båsfjøs til et nytt fjøs med melkerobot. Blant annet blir mye av jobben gjort på datamaskin.
– Den største forskjellen nå er at jeg slipper å melke, men tidligere har datamaskinen blitt brukt til å betale regninger. Datasystemet har ikke vært så vanskelig å sette seg inn i, selv om enkelte ting sikkert kunne vært gjort enklere. Det vil i løpet av kort tid komme en spesialist på VMS som skal gå gjennom mitt system, forteller Heitmann.
Systemet er ikke bare nytt for gårdbrukeren, det er også nytt for DeLavals servicemann i Finnmark. Det er Tor Erling Opgård, som i fjor ble kåret til Norges beste servicemann i DeLaval som har hovedansvaret for oppfølgingen av utstyret levert av DeLaval til Eiby samdrift.
– Vi er fire servicemenn som kan betjene utstyret og roboten i Finnmark. DeLaval har også en døgnkontinuerlig vakt sentralt. Jeg har hatt ett to ukers kurs i Sverige, hvor de har tre VMSer i kurslokalet. De gav oss god trening i feilsøking. Så det er nokså nytt for meg også, forteller servicemann Tor Erling Opgård.
Satses hardt på landbruket
Selv om Alta ligger i arktiske strøk blir det satset stort av bøndene i kommunen. I tillegg til Eiby samdrift vil to gårder i nærområdet om kort tid også ha installert melkerobot. Selv om det de siste 25 årene er lagt ned 109 gårdsbruk har det gått fra 12 kyr per fjøs til 18.
– Det er stor optimisme og vilje til å satse på landbruket i Alta og Finnmark. Samtidig er det et veldig høyt kunnskapsnivå hos bøndene, og de vet hva de vil ha. Noe vi merker veldig godt. Tidligere var det bøndene her som dro på studieturer, men nå kommer bønder hit for å se på ulike gårdsløsninger, avslutter Johan Muotkajærvi.
