Haugen Samdrift Jos DA

Samdriftsfjøset var klart til bruk i november 2005 og da med en 2 x 3 tandemstall. Men allerede på juni i 2008 kom roboten på plass. – Det angrer vi ikke på, sier Ola Nordvik i Haugen Samdrift i Surnadal.

Samdrifta har en kvote på vel 570 tonn. Kvoten har de ikke hatt noe problem med å fylle. Og de driftige karene har også en ganske så formidabel
melkemengde pr. døgn. De har hatt opptil 176 melkinger i døgnet med et snitt pr. ku på 2.4 melkinger. De har hatt et snitt på 31 kg. pr. ku og det er de veldig godt fornøyd med. Ikke så rart de er fornøyd med en døgnproduksjon på rundt 2250 kg. I løpet av de fire første månedene i år hadde de produsert 210 000 liter.
– Dette hadde ikke gått uten styrt kutrafikk, sier Nordvik. - Det at vi har et system som styrer kyrne dit de skal, er av uvurderlig hjelp. I hvert fall når produksjonen er så vidt høy og med hyppige melkinger. Nordvik fremhever også at de er positivt overrasket over at roboten fungerer så godt. – Her blir den utnytta nesten maksimalt, og etter noen små innkjøringsproblemer så fungerer det som det skal.
Samdrifta forsøker å få kalvingene spredt jevnt utover hele året. – Nå har vi hatt en topp i melkemengde, sier Nordvik. – Kvigene pares når de er en 14 – 15 måneder. Vi satser på å at de kalver før de er 2 år. Han er også klar på at det er flere faktorer som spiller inn for at alt fungerer som det skal.
Rutinene i fjøset er viktig. – Vi skal ikke gi selgeren Sigmund Ustad æren for at vi har det rent og ryddig, men han var meget klar på fordelene med å ta det daglige renholdet, og når vi gjør det, så vet vi det er likedan når vi kommer, som når vi går. For oss er det viktig å kunne, etter noen dager med fri fra fjøset, komme til et rent og ryddig fjøs. Jo, det er bra at selgerne også er opptatt av slike ting og ikke bare å få navnet vårt på kontrakten. Det er jo store investeringer vi snakker om, og det at vi kan høste litt av den kunnskap og de erfaringer som disse folka har, er viktig. Og våre samarbeidspartnere har vært flinke til å dele med oss, det er vi glade for.
Grunnlaget for en god produksjon ligger i grovfôret. Nordvik forteller at alle medlemmene i samdrifta har et sterkt fokus på å få fôret best mulig. –Det  varierer mye på hvor lenge det går mellom vi snur enga, alt etter jordtype osv, men som sagt, skal dyra holde seg friske og yte maksimalt, må de få tilstrekkelig og næringsrikt fôr.
Det går i rundballer. – Vi har ikke plass til okser i fjøset, så de fôres opp i to av de andre driftsbygningene som var i brukbar stand og som ble ledige da nyfjøset ble tatt i bruk. Fôring og stell i de fjøsene foretas av eierne av fjøsene. Men i ferier og lignende er det de som har arbeid i samdriftsfjøset som også steller med de dyra.
Skal dyr i voksen alder klare å ta til seg rikelig med grovfôr så må starten være god. Kalvestell er noe vi prioriterer. – Vi var for eks veldig obs på at kalvebinger skulle være på motsatt side i fjøset enn fôrsentralen. Trekk er noe en bør unngå, men en ser dessverre alt for mange fjøs der kalvebinger er like innenfor porter som jevnlig brukes, noe som naturlig nok fører til en del trekk.
Jo, renhold og dyrevelferd er viktig. – Vi har heldigvis ikke så mye besøk av dyrlege. Blant anna så kontrolleres klauver jevnlig, noe som fører til at en 20 – 30 kyr må inn i klauvboksen årlig for å få stelt klauvene.
– Jo, vi syns det går bra, sier Ola Nordvik. – Vi visste at vi måtte innarbeide oss rutiner som på en positiv måte ville lette arbeidet vårt i fjøset og vårt samarbeid. Det føler vi at vi har lyktes med. Det er jo alltid stor entusiasme under planlegging og bygging av slike fjøs. Den entusiasmen er det viktig å ta med seg inn i samdrifta og inn i den vanlige hverdagen, for den kommer.

At DeLaval we use cookies to make your website experience better. You can change your web browser settings if you do not allow cookies or do not want cookies to be saved. Read more about how DeLaval handles cookies. I have read and accepted the information on how DeLaval handles cookies.