Et enkelt kaldfjøs på 180 kvadratmeter på utsiden av det gamle båsfjøset var det som skulle til for at Jone Bergene på Ree på Jæren fortsatte som melkebonde. Nå har han, for beskjedne investeringer, fått et moderne løsdriftfjøs med melkerobot og liggeplass til 32 årskyr.
Jeg har fått en helt ny hverdag, sier en begeistret Jone Bergene. – Nå kan jeg konsentrere meg om siloslåtten eller annet arbeid hele dagen, uten avbrudd, og jeg kan sove litt lenger en søndag, om det skulle være behov for det. Bergenes planer går ut på at han nå skal drive gården i 25 år. Så får man se hva som skjer. Eiendommen danner allerede i dag yttergrensen for Bryne by, og om 25 år er det ikke usannsynlig at den er innlemmet i kommunens reguleringsplaner til boligformål eller annet bruk.
Tungdrevet
Jone Bergene overtok farsgården Kvednahodel på Ree i Time kommune i 2001. Drifta var basert på melkeproduksjon, den gang med en kvote på 140 tonn og tradisjonelt båsfjøs til 26 årskyr. Riktignok var mekaniseringsgraden høy på gården, med blant annet fórutlegging via belte i taket over fórgangen i kufjøset. Jone har nemlig alltid vært en aldri så liten ”utstyrsfrik” som har det meste av maskiner og tilbehør, og som også driver en del leiekjøring for andre bønder i distriktet. Men fjøset hadde likevel klare begrensninger, både hva plass og driftsform angikk, og var såpass tungdrevet at det bare var et tidsspørsmål om hvor lenge han kunne greie å skaffe avløser som var villig til å jobbe der.
Uaktuelt med samdrift
Etter at Jone på Ree første gang så en melkerobot i Danmark i 1998, har han visst at han ikke ville være en bonde som fortsatte med tradisjonell maskinmelking hele livet. Men det var etter at han i 2006 fikk kjøpe nabogarden, og plutselig hadde 200 mål dyrka mark rett utenfor fjøset, at det ble aktuelt å tenke utvidelse. Jone Bergene liker imidlertid å ha styringen på det meste selv, så tanken på samdriftsløsninger var helt uaktuell. Ønsket var å kunne drive en moderne gård helt alene, og likevel ha grei økonomi.
Med andre ord var det heller ikke rom for å bygge helt nytt fjøs på gården.
Gammelt og nytt
Med hjelp fra Felleskjøpets lokale rådgiver på innendørsmekanisering, Hans Olav Rørheim, gjorde han en grundig vurdering av de muligheter som fantes. Sammen kom de fram til en plantegning som gjorde det mulig å utnytte den eksisterende bygningen og samtidig få et fullt ut moderne løsdriftfjøs. Løsningen ble et uisolert påbygg i bredden på 180 kvadratmeter, som ble tatt gradvis i bruk fra og med i sommer. Den nye avdelingen har liggebåser
til 32, mens halvparten av det gamle kufjøset er blitt grovfóravdeling med eteplass på det gamle fórbrettet og utfóring via takbeltet som tidligere. Kutrafikken mellom det nye liggefjøset og det gamle går via melkeroboten, der også all kraftfórtildeling skjer.
Bekvemt liggeareale
Liggebåsene er kledd med 35 millimeter tykke kumadrasser på rull. Ideen er at kyrne skal ligge så godt på de tørre og rene madrassene i liggefjøset at de ikke oppholder seg lenger enn nødvendig i grovfórfjøset, eller fristes til å legge seg på det skitne betongspaltegolvet i midten av liggefjøset.
Og dyra ser ut til å like de nye bekvemmelighetene godt. – Det er en helt annen ro i fjøset nå enn før. Kyrne virker nærmest dopet, ler Bergene. Alt går i ”slowmotion”, og det er veldig lett å oppdage uro hos dyr som nærmer seg brunst.
Smertefull innkjøring
Melkeroboten, en VMS 2007, inkludert automatisk melkeprøveenhet, ble tatt i bruk første gang om morgenen 12. juni i år. – Den dagen glemmer jeg ikke, ler Bergene, som har smådramatiske minner fra innsettet av dyra. Det gikk for Felleskjøpetså vidt både raskt og greit, selv om det alltid vil være litt styr å venne kyrne til å gå inn i roboten. Under prosessen kom bonden imidlertid ufrivillig inn mellom to urolige kukropper, og brakk flere ribbein. Skaden var smertefull i mange uker, og gjorde det vanskelig å utføre fysisk arbeid. - Men det er jo nettopp en av fordelene med robot, sier Bergene. Melkingen kan gjennomføres selv om bonden er skadd!
Melker spener
I tillegg til frigjøringen av bondens innsats under melkingen, ser Bergene også andre klare fordeler med robot. Jurhelsa har blitt vesentlig bedre, enten det skyldes hyppigere melking enn før, eller fordi det er slutt på tomgangsmelking
av spener med lite melk. – Sett fra den siden mener jeg at melkerobot
er eneste alternativ i moderne melkeproduksjon, nær sagt uavhengig av besetningensstørrelse. Melkeroboter er det eneste som melker spener. Alle andre melkesystemer melker jur.
Beiter ute
Noe som skiller Bergenes opplegg fra de fleste andre robotfjøs er at kyrne beiter ute på ulike deler av det 200 mål store jordet utenfor fjøset i hele sommerhalvåret.
De er ikke bare ute til lufting, - de henter så godt som alt fóret sitt der. På den ene siden betyr det god dyrevelferd og svært lite fóringsarbeid halve året, men det kan også medføre at dyra går litt for sjelden inn til melking,
med de konsekvenser det kan ha for melkemengde og jurhelse. Derfor har bonden likevel planer om å tilleggsfóre litt med silo innendørs neste sommer.
Beskjedent utlegg
Jone Bergene er en nevenyttig kar, som har stått for betydelig egeninnsats i forbindelse med fjøsombyggingen. Blant annet sørget han selv for alt gravearbeid, og var også med både snekkerne og montørene underveis i det andre arbeidet. I rent utlegg har ombyggingen, inkludert innredning og utstyr, imidlertid ikke kostet mer enn 1,9 millioner kroner. Pengene er lånt i Time sparebank, og fjøset er finansiert uten så mye som ei krone i offentlig tilskott.
Mulig å utvide
Den nye fjøsløsningen på Ree er foreløpig ikke basert på styring av kutrafikken ved hjelp av FeedFirst™. Det er ikke nødvendig. 26 kyr er ikke nok til å skape kø foran melkeroboten. Og selv når Bergene etter hvert har fylt opp alle de 32 liggebåsene og 2007-kvoten på 160.000 liter melk, vil roboten ha kapasitet til å la alle passere på vei inn til grovfôret, enten de skal melkes eller ikke. Men bygningen er gjort klar for ombygging til FeedFirst™, og grovfórkapasiteten holder allerede nå til 58 melkekyr. Målet på sikt er å drive med rundt 50 årskyr, pluss ungdyr og kalver, men skulle det bli aktuelt kan hele fjøskomplekset totalt bygges ut til 120 kyr.
