Det er foreløpig ikke mer enn halvannen måned siden Kvia Samdrift på Nærbø satte sine i alt 100 kyr inn i det nyoppførte fjøset, og for første gang tok i bruk melkestallen på 2 ganger 10 plasser. Men Nils Are Hatteland og kollegene er allerede imponert over teknologien.
– Det er ikke den ting man ikke kan styre via data i dette systemet. Alle informasjoner ligger i anlegget og kan leses av på skjermen. I tillegg gir indikatorene på de enkelte melkeorgans styrepanel god oversikt. Panelet holder rede på hvilke kyr som eventuelt ikke skal melkes, medisinerte dyr der melka ikke skal i den store tanken og om kua har melket mindre i dag enn til vanlig. I så fall må man undersøke hvorfor. Men personlig liker jeg aller best telleverket som viser melkemengde for hver enkelt ku, etter hvert som maskinen jobber, sier Nils.
Utvidet samdrift
Da Nils Are Hatteland (26) på Kvia på Nærbø gikk i melkesamdrift med Gustav Opstad for fire år siden, hadde de 50 kyrne og samlet melkekvote på 300.000 liter base i det gamle båsfjøset hans på Kvia. Men moderne drift og nye krav fra myndihetene gjorde at fjøset ikke holdt mål som det var. Han måtte enten bygge på eller bygge nytt.
Valgets kvaler
Resultatet ble et nytt kaldfjøs på 28 ganger 98 meter for løsdrift til 7,5 millioner kroner pluss betydelig dugnadsinnsats. Det er blitt et stort lyst og luftig fjøs, der dyra ser ut til å trives veldig godt. Men investeringen krevde utvidelse av samdrifta. Fordi det eksakte antall deltakere i samdrifta ikke var klart på det tidspunktet, måtte valget av melkesystem tas ut fra antatt produksjon. Valgte han robot, vill det uansett bli for lite med bare én. Og lånet hans var allerede stort nok.
Stor melkestall
Av økonomiske årsaker falt derfor valget på en stor melkestall på 2 ganger 10 plasser, nærmere bestemt DeLaval melkepunkt 510/610. Melkestallen har ingen begrensninger i forhold til antall kyr, bare i forhold til den tida det tar å melke. Nå når han i ettertid vet at samdrifta kom til å omfatte fire bønder på helårsbasis, samt sommerbeiting fra en femte, hadde han nok vurdert en enda større melkestall hvis han skulle velge i dag.
Kan utvides
Samdrifta har en samlet besetning på rundt 100 kyr, en melkekvote på 670.000 liter og en gjennomsnittlig yteevne på rundt 8000 liter pr. ku pr. år.
Øvre grense for samdrifter er i dag 750.000 liter. Hadde den vært på en million liter i stedet, ville Nils klart ha vurdert å kjøpe melkeroboter framfor melkestall. For det nye kaldfjøset på Kvia kan nemlig utvides til en samlet produksjon på 1,5 millioner liter melk i året, hvis mulighetene skulle dukke opp i framtiden. Pr. idag utnyttes den ekstra kapasiteten til kjøttproduksjon.
Nils driver ikke gården for moro skyld. Han skal kunne leve av den og ha en ordentlig inntekt.
På ønskelista
Det tar naturlig nok noe tid å venne kyr til løsdrift og melkegrav, når de fra før er vant til å stå på bås. Derfor synes karene de foreløpig bruker litt for lang tid på å bli ferdig med melkinga. Selve melkeprosessen går som en drøm, med automatisk avtaking av melkeorganer og eget display med opplysninger om melkemengde på hvert panel. Men kyrne er litt trege i framdriften når de skal inn i stallen. Nils regner med det bedrer seg etter hvert som dyra blir vant til ordningen. I motsatt fall står automatisk kujager som første punkt på den framtidige ønskelista for forbedringer.
Fakta om drifta
- Melkeproduksjonen er basert på NRF-kyr, men med ikryssing av Holstein i økende grad. Målet er en besetning der dyra er _ Holstein, som er gode melkere fra naturens side. I dag er den gjennomsnittlige melkemengden rundt 8000 liter pr. ku pr. år. Yteevnen forventes å øke noe i takt med økt grad av Holstein- blod i flokken. Det viktigste er likevel dyr som trives, og som melker det de skal uten for hard fóring.
- Dyra har fri tilgang på grovfor (silofrøblanding med innslag av raigras) som kjøres ut med traktor og avlesservogn en gang i døgnet og senere breies med skrape. Seks kraftfórstasjoner er tilgjengelig i fjøset, og deler døgnmengden pr. ku opp i fem rasjoner.
- I Kvia Samdrift, som fra 1. februar av også omfatter Hans Sør-Reime og Ole Terje Obrestad, inngår de enkelte brukernes jord, melkekvote og storfe hunn dyr i alle aldre. Utenom dette driver både Nils og to av de andre med tilleggsproduksjon for egen regning.
- Det daglige arbeidet deles mellom Nils Hatteland og Ole Terje Obrestad, som begge skal ha fulltids inntekt fra samdrifta. I tillegg deltar de andre samdrifts- partene i deler av gårdsarbeidet, mens to faste helge avløsere stepper inn når Nils og Ole Terje har fri. Samdrifta betaler fast leie til partene for jord og dyr, pluss timebetaling etter innsats.
