Før Hanne Elin Rosnes og samboeren skulle overta Hanne Elins farsgård ”Meling” på Austre Åmøy i Rogaland i 2010, ble far og datter enige om å investere i løsdriftsfjøs og melkerobot. Båsfjøset fra 1980 var imidlertid i god stand, så de valgte å la de 300 kvadratmeterne inngå i den nye løsningen.
Hanne Elin har vokst opp på Meling med sin far Einar, og sin farfar før det, som dyktige melkebønder og rollemodeller gjennom flere tiår.
Under opplæring
Overtakelsen har vært planlagt en stund, og for at datteren skulle kunne nyte godt av farens arbeidskapasitet og kunnskaper i en overgangsfase, etablerte de et såkalt indre selskap, ”H-E Rosnes”, da Hanne Elin overtok formelt i mars 2010. Den nye bonden er utdannet agronom, men på grunn av annet arbeid har hun bodd i Haugesund sammen med samboer Stian Herrebrøden og deres tre barn fram til juni i fjor.
Høy produksjon
Drifta på Meling består av oppdrett av 15.000 årlige broiler foreldredyr og en melkekvote på ca. 400 tonn. I tillegg har gården et 30-talls sauer som beitepussere. Melkeproduksjon har siden midt på 1990-tallet vært basert på
Holsteinkyr, og Rosnesfamilien i årevis har høstet anerkjennelse på grunn av
særdeles høy produksjon. Nye tall viser at de 36 årskyrne har en gjennomsnittlig melkemengde på 36 liter i døgnet, det vil se 11.200 liter i året, energikorrigert. På oppfordring får vi også høre om den tidligere rekordkua på gården, Nilla, som ble 10 år gammel, og hadde en livstidsproduksjon på 85.000 liter.
Hemmeligheten er, ifølge det indre selskapet selv, nitidig avlsplanlegging i samarbeid med rådgiverne i Norsk Holsteinforening, analyser av hver enkelt grovfórslått, forsøk med alternative vekster og fullfóring med stadig utprøving av nye blandinger.
Et steg videre
For å gjøre Meling til den optimale framtidsbedriften for den unge familien, begynte samboerparet og ”gammelbonden” Einar å planlegge oppgradering av driftsbygningen allerede i september 2009. Det 300 kvadratmeter store båsfjøset fra 1980 fungerte fint, men begynte å bli litt trangt. Ungbøndene
hadde et ønske om å ta et steg videre og satse for framtida si. De ville bygge for løsdrift og melkerobot. I utgangspunktet vurderte familien to samarbeidspartnere i forbindelse med bygg og innredning, men landet ganske
snart på melkerobot og innredning fra DeLaval og samarbeid med Felleskjøpet
Rogalands Agders selger og rådgiver Torvald Øvrebø. De kjente denne mannen fra før, og hadde opplevd ham som både løsningsorientert, raskt på pletten og flink til å følge opp kundene sine. I ettertid kan de da også si at hele byggeprosessen gikk på skinner.
Utnyttet det gamle
Rosnes den eldre og den yngre ville utnytte de gamle fjøslokalene, men bygge en ny del på 540 kvadratmeter som kunne romme løsdrift og melkerobot for kyrne. Arbeidet ble påbegynt ved bruk av lokale entreprenører 1. februar 2010 og nybygget og roboten var klar til bruk i august måned. Da flyttet man dyra over, og gikk i gang med å bygge om gamlefjøset. En måneds tid senere var også det ferdig. Totalkostnadene for nybygg og ombygging er beregnet til 5,3 millioner kroner pluss to tusen timer egeninnsats.
Praktisk og romslig
Mens det gamle fjøset rommet 26 kubåser, plass til 16 kviger og et eget påbygg fra 2001 med plass til i alt 24 kalver, har den nye totalløsningen på vel 800 kvadratmeter dyrerom nå adskillig romsligere forhold. I den nye løsdriftdelen er det 45 liggeplasser, fri kutrafikk og melkerobot. Fórgangen går gjennom både gammel og ny bygningsdel, og forsynes med fullfór fra en Keenan fullfórblander på låven, via en fórutlegger i fjøstaket. På den ene siden av fórgangen eter kyrne. På den andre siden er det etetilgang for ungdyr og kalver. Totalt er det nå plass til 70 ungdyr og kalver i fjøset, - inkludert de små i kalveboksene. Ungdyra går i garer med liggebåser. Litt større kalver holder fortsatt til i det opprinnelige kalvefjøset, men altså med tilgang til det langsgående fórbrettet. I den gamle delen av fjøset er det nå dessuten egen sykebinge, kalvingsbinge, binge for utskilling av enkeltdyr med fikseringsmuligheter ved for eksempel inseminering, samt en egen binge med plass til inntil 5 kyr under avgjelding (oppsining).
Flyterenne
Den nye delen av fjøset har betongspaltegolv. Under er det flyterenne med avløp til gjødselkjeller med en kapasitet på 2000 kubikkmeter. Det er mer enn nok, slik at man aldri trenger flytte gjødsel i løpet av vinterhalvåret. Gjennom gang- og etearealet i ungdyravdelingen i den gamle delen går et automatisk gjødseltrekk oppå betongspaltegolvet med gummimatter, med unntak av området med kalveboksene og utskillingsbinger, der golvet er hevet, slik at trekket går under.
Hver sine oppgaver
Meling gård på Austre Åmøy må sies å være et absolutt familieforetak, med fire personer involvert, - to i det daglige arbeidet på gården, og to i arbeid utenfor. Hanne Elin og faren skjøtter dyrestell og jord, Hanne Elins mor Hilde er rekneskapsfører og holder styr på økonomien, mens samboer Stian har fungert som byggeleder og sørger for mye av det andre papirarbeidet. Hanne Elin er selv inseminør og sørger for å få kalv i kyr og kviger til rett tid. Fra sitt romslige fjøskontor i hjørnet av løsdriftsfjøset har hun god oversikt over buskapen gjennom vinduene. I tillegg har fjøset både overvåkingskameraer og elektronisk aktivitetskontroll som kan følges via dataskjermen, både på kontoret og inne fra kjøkkenet i bolighuset.
