Nistua

Jeg så tidlig at melkeroboten hadde mange plussider, men var litt avventende med å satse fordi det bl.a. ville innebære større ombygginger. Men det endte likevel med at vi investerte i melkerobot, noe jeg ikke har angret på, sier Einar Gjul på Nistua i Tingvoll. Sammen med kona Elin og sønnen John, drifter Einar garden som ligger vakkert til i høyden over Gyl ved Tingvollfjorden.

Oppgraderte fjøset

Einar Gjul tok over driftsansvaret i 1973. Noe av det første han gjorde var å gå løs på oppgraderinga av fjøset, sammen med sin far. Deler av det hadde stort behov for fornying, og de nærmeste åra ble derfor krevende for den nyslåtte gardeieren.– Midt på 1970-tallet ble situasjonen for oss gardbrukere imidlertid snudd på hodet takket være Hitra-aksjonen. Som vi husker var utgangspunktet for aksjonen at gardbrukerne på Hitra nekta å betale skatt i protest mot betingelsene til næringa. Protesten var berettiga, for betingelsene var for de fleste knapt til å leve med. Opptrappingsplana, som ble resultatet av Hitraaksjonen, førte til kraftig bedring av næringa sin økonomi, sier Einar Gjul.

Gullalder

Han karakteriserer åra som fulgte som en gullalder for landbruket, med betingelser som mange knapt hadde våget å drømme om. Utover på 1980-tallet kom Gjul og kollegene tilbake i hverdagen med betingelser av langt svakere kaliber enn 70-tallets.– Midt på 90-tallet fortsatte vi med 2. byggetrinn; nå var det ny kjeller som stod på kjøreplana. Den ble bygd sammenhengende med kjelleren vi bygde på 70-tallet. Oppå nykjelleren satte vi ungdyrfjøset. For fem år siden gikk vi løs på 3. og siste byggetrinn. 17. september 2007 for å være presis – tok vi i bruk melkeroboten.– Dialogen med FKNR gikk greit og vi forhandla oss til kjøpsbetingelser som var til å leve med. Innovasjon Norge gikk inn med tilskudd  og rentestøtte. Alt i alt falt de økonomiske brikkene greit på plass. For oss må overgangen fra båsfjøs til robot derfor kunne sies å ha vært vellykka.

Omfattende byggevirksomhet

Men Einar Gjul innrømmer at ombyggingen til tider var krevende, spesielt fordi produksjonen måtte gå sin gang, samtidig med omfattende byggevirksomhet.

Volumøkning

– Ser en tilbake, kan jeg bare gjenta at overgangen til melkerobot har gått bra. Den største utfordrin-gen var overgangen fra båsfjøs til robotmelking, løsdrift og en periode med grovfôrtildeling ute. Nå har vi kjørt roboten så å si uten stopp i 3 år. Og 2 alarmer på 30 dager - hvorav den ene ble utløst i forbindelse med servicearbeid fra DeLavals dyktige teknikere – forteller alt om robotens driftsstabilitet, supplerer Gjul senior. Far og sønn Gjul kan også fortelle om markant avdrottsøkning i forhold til tida før roboten kom på plass.– Det er beviset på at DeLaval-roboten holder god klasse. Derfor er den også blant de beste investeringene vi har gjort.– Hva med service og oppfølging fra produsenten?– Her er det ikke noe å sette fingeren på. Generelt er det viktig for gardbrukere, som for andre, å ha forutsigbarhet i forhold til kostnader. Opplegget til DeLaval – der du betaler for kun 2 timers kjøring i forbindelse med besøk av servicetekniker – er ok, det samme fastprisordninga med utgangspunkt i kostnad knytta til melkerobotens brukerantall. Vi valgte DeLaval fordi vi ble lovet stabilt servicenivå. Jeg kan trygt si at forventningene er innfridde, understreker Einar Gjul.

Positiv til modernisering

Han legger til at han var litt spent på hvordan han sjøl kom til å takle den avanserte teknologien som driver melkeroboten. Egen dataerfaring var begrensa, men likevel har også den delen av samspillet med melkeroboten gått greit.– «Teknikken» er det stort sett John som tar seg av. Generelt synes jeg vi skal stille oss positive til det som omhandler modernisering av yrket vårt, fordi det er gunstig for rekrutteringa. Det handler om å få de unge med oss. Jeg tror også mange gardbrukere med fordel kunne ha venta noen år med å skaffe seg ny traktor og i stedet lagt pengene i kjøp av melkerobot. Dét ville være lønnsomt, sier Einar Gjul. Kona Elin er også aktiv i gardsdrifta og slutter seg til mannens positive omtale av melkeroboten.– Vi har 45 kyr og ca. 40 som melker. I dag føler jeg derfor at vi driver rasjonelt. Og for oss som ikke er i samdrift, er melkeroboten et godt hjelpemiddel, sier Elin Gjul, som framhever kalveautomaten fra DeLaval som eksempel på enda en god investerting. – Sammen med roboten, har den gitt oss en langt bedre arbeidsdag, forsikrer hun.

At DeLaval we use cookies to make your website experience better. You can change your web browser settings if you do not allow cookies or do not want cookies to be saved. Read more about how DeLaval handles cookies. I have read and accepted the information on how DeLaval handles cookies.