Risa

Bare en måned etter at Aril Risa på Rennesøy i Rogaland tok i bruk sitt nye løsdriftfjøs med melkestall, føler han de mest åpenbare gevinstene, bokstavelig talt, på kroppen.

Jeg er 110 prosent fornøyd med mitt nye arbeidsmiljø under melking, sier den  begeistrede 34-åringen. Etter flere år som melkebonde i tradisjonelt båsfjøs,  kan han endelig stå oppreist under arbeidet. Samtidig har han en ny og mye bedre mulighet til å studere jur og spener, og dessuten kunne motta en rekke melketekniske opplysninger på kontrolldisplayet under veis. Et heve- og senkbart plastrist-golv nede i melkegrava er behagelig å gå på, og sparer kroppen for mye av de belastningene som vanlig betonggolv gir.

Nytt fjøs

Arild Risa på Rennesøy hadde drevet hjemgården sin i melkesamdrift med en nabo i fem år, da ytterligere to naboer signaliserte at de ønsket å slutte seg til fellesskapet. Det betydde en kraftig utvidelse av dyretallet og en økning av melkekvoten fra 220 til 445 tonn i året. Risa-bonden måtte bygge nytt fjøs. Han kjøpte ferdige tegninger fra en frilans arkitekt for å kunne stå friere i valg av innredningsleverandør, og bestemte seg til slutt for løsninger fra Fellskjøpet/DeLaval. I oktober i år var det 1435 kvadratmeter store kaldfjøset klart til innflytting. Bygget hadde en budsjettramme på 5,6 millioner kroner i tillegg til en del egeninnsats, og var i hovedsak basert på lånefinansiering.

Valgte melkestall

Med en kapasitet på 69 liggebåser i kuavdelingen, sto valget av melkesystem mellom robot og melkestall. Av økonomiske årsaker valgte Arild Risa en dobbeltsidig DeLaval fiskebeinsstall 30° 2x5, det vil si for 2 ganger 5 kyr. Det ble rundt en halv million kroner billigere enn med robotløsning. Dessuten er bonden på Risa både ung og sterk, og har ingenting imot å selv håndtere kyrne under melking. Om han skulle ombestemme seg senere i livet, er imidlertid fjøset slik at det lett lar seg bygge om til melkerobot. En nyttig detalj har vært muligheten for styrt kutrafikk fra selve melkegrava. Brunstige kyr kan for eksempel skilles ut gjennom en egen port, såkalt cuttergate, og inn i insemineringsgaren på vei ut fra melkestallen.

Grei tilvenning

Både ungdyr og kyr gikk ute på beite helt fram til innsett. Det tror han forenkler tilvenningen til løsdrift, for dyras del. Selv om Arild Risa i skrivende stund bare har drevet i nyfjøset i en måned, føler han at både han selv og dyra trives med de nye forholdene. Kun et par kyr er litt engstelige for kraftfórautomaten, og med unntak av ei ku, har alle funnet ut at liggebåsene er stedet å legge seg ned. Og det til tross for at gangarealet også har et behagelig gummidekke i bunnen.
Arild Risa er den eneste fast ansatte i samdrifta, og bruker hele arbeidsdagen sin i det nye fjøset. En måned etter oppstart går selve melkinga unna på 80 minutter, men med vasking og utfóring bruker han rundt 3-3,5 timer på hvert stell.
Grovfóret lagres i utendørs plansiloer, rett på bakken, og utfóringa skjer med traktor og avlesservogn to ganger daglig. I tillegg skyver han etter med traktor en gang midt på dagen.

Stillegående wire-trekk

Gjødselhåndteringen går automatisk. Risa valgte wiretrukket CSL gjødseltrekk, både hos kyrne og ungdyra, til sammen fire lengder. Wiretrekket er rimeligere enn det hydrauliske, og dessuten betydelig mer stillegående. Med unntak av under melking, da de er slått av, går gjødseltrekkene hver andre time. Skrapene har holdt både gang- og liggeareal relativt rent og tørt. Og det synes Risa har gitt positivt utslag på jur- og spenehygiene i forbindelse med melking.
Også her opplevde Arild Risa at tilvenningen gikk greit. Siden skrapa går tilnærmet lydløst, har verken kyr eller ungdyr blitt særlig skremt av anordningen, men flyttet seg unna eller løftet på beina når skrapa har presset mot klauvene.
Om motstanden blir for stor, for eksempel hvis ei ku har lagt seg i gangarealet, stopper anlegget automatisk.

Må gå hele lengden

Men i motsetning til hydrauliske trekk, må gjødselskraper med wiretrekk gå hele fjøsets lengde før de snur. Det betyr at skrapa også passerer gangarealet i kalvingsgaren i enden av kufjøset annenhver time, med den fare den utgjør for eventuelle nyfødte kalver, som ikke er tunge nok til å utløse skrapas stoppmekanisme. Når Risa selv er i fjøset kan han passe på dette, og eventuelt stoppe gjødselskrapa under kalving. Men å slå av gjødseltrekket hver gang han forlater bygget, for eksempel om natta, vil føre til for stor oppsamling av gjødsel andre steder i fjøset.

Kalvesikkert

I disse dager blir det derfor ettermontert egne sikkerhetslister på hver side av kalvingsarealet. Disse er koblet til ekstra sensible sensorer, som stopper skrapas bevegelse umiddelbart ved kontakt. Dette for å hindre at nyfødte kalver blir ført ut i løsdriftsfjøset eller klemt mot veggen når skrapa går tilbake. Funksjonen kan slås av og på manuelt, slik at sikkerhetslistene kun er aktive når det ventes kalv uten at bonden er til stede i fjøset.

At DeLaval we use cookies to make your website experience better. You can change your web browser settings if you do not allow cookies or do not want cookies to be saved. Read more about how DeLaval handles cookies. I have read and accepted the information on how DeLaval handles cookies.