DeLaval produkter, et nytt melkerom og en god del egeninnsats har gjort det gamle båsfjøset til Akershusbonde Ivar Tveit godt som nytt.
Den nye mekaniseringen sparer meg for mye tid og tunge løft. Nå er det også enklere å holde kontroll med melkekvaliteten. Det beste av alt er kanskje at jeg slipper å bygge nytt fjøs. Det hadde i så fall vært en investering i mange millionerklassen, sier Ivar Tveit når vi møter ham i fjøset hjemme på gården Sagen i Sørum kommune.
Nye maskiner
På Sagen driver Tveit med en kvote på 186 tonn. Fjøset er som det alltid har vært, med kua på båsen. Ambisjonene er det imidlertid ikke noe i veien med.
For selv om fjøset er gammelt, har Tveit kjøpt melkekvote de siste årene. Og med fire nye melkemaskiner fra DeLaval går det fint an å leve med et gammelt fjøs, mener Tveit.
– Nå går melkinga unna på rundt en halv time. Før brukte jeg kanskje tre kvarter. Den største forskjellen fra tidligere er at jeg nå har en melkemaskin ekstra. Også betyr det mye at de nye maskinene slipper jurene når kua er ferdigmelket, sier Tveit.
Proffe montører
Det er bare fire uker siden montørene fra De Laval gjorde seg ferdige med å montere skinner til å dra de nye melkemaskinene mellom fjøset og melkerommet.
Etter det har ting gått som – ja – på skinner for den 50 år gamle bonden.
– Montørene som var her var veldig proffe og svært nøye. Jeg har ikke hatt noen problemer med noe av utstyret etter at det kom på gården, sier Tveit. Han legger ikke bare vekt på at de nye maskinene sparer ham og faren for tid i fjøset. De gjør også arbeidsoperasjonene enklere.
– Det blir mindre bøying, noe som er godt for både rygg og knær. Ikke minst gjør skinnene i taket som maskinene henger i at vi sparer oss for mye bæring, sier han.
God økonomi
Det nye melkeutstyret gjør det også enklere å kontrollere kvaliteten på melka. Melkemaskinene har blant annet godkjente målere for veiing og fettprøveuttak. Man kan også føre nøyaktig statistikk over hver ku og hvor mye den melker. Ut fra dette kan man optimalisere fôringa for å øke melkemengden.
– For meg var det også viktig å velge en leverandør som jeg vet jeg kan yte service og vedlikehold, sier Tveit, som gjennom den relativt beskjedne investeringen har fått et fjøs som burde holde hans driftstid ut.
Rasjonelt og lønnsomt
– Jeg regner med at det tar 20 år før det blir et absolutt krav om løsdrift. Da har nok jeg nådd pensjonsalderen, sier Ivar Tveit. Han har dermed investert på en måte som ikke binder opp fremtidige generasjoner på gården for mye, samtidig som han driver mer rasjonelt og lønnsomt.
