Det er en fascinerende maskin og jeg er like fascinert av den i dag som det jeg var for ti år siden. Det sier Øivind Østby, som sammen med sin kone May Torhild Moen eier 50% av Samdriften i Tveten-Garsrud i Trøgstad. May Torhild har arbeid
utenom bruket, men deltar en del i forbindelse med fjøsarbeidet.
For ti år siden ble den første melkeroboten i Norge installert i fjøset til samdrifta. Det var ikke rent lite kritikk og skepsis brukerne i samdrifta møtte, fra nær sagt alle hold i samfunnet, på ideen om robot i fjøset. Med åra er
imidlertid kritikken stilnet. Det meste av den, det som gikk blant annet på dyrevelferd og melkekvalitet, viste seg å være helt feil. Østby minnes debatten som gikk da melkerobot ble et reelt tema.
– Motstanden mot melkerobot var sterk og det ble tegnet alvorlige scenarioer over følgene av den. De fleste skremsler er imidlertid gjort til skamme, bortsett fra - kanskje – at den har vært en faktor i strukturrasjonaliseringen melkeproduksjonen har vært gjennom de siste åra.
Vi hadde imidlertid klokkertro på at melkerobot var riktig i et høykostland som Norge. Det er en fascinerende maskin og jeg er like fascinert av den i dag som det jeg var for ti år siden.
Man får en veldig god kontroll over buskapen med den og får tidlig varsel om ting som ikke er slik de bør være, sier Østby. Tveten–Garsrud samdrift har 270 tonn i kvote som blir produsert på 34 årskyr. Gården var altså den første med melkerobot i Norge. VMS’en (frivillig melkesystem) i dette fjøset ble også påstått å være den tredje melkeroboten som DeLaval solgte. Nå er det gått ti år siden denne roboten ble tatt i bruk. Etter hvert er det kommet 4 – 500 VMS’er til Norge. Østby framhever betydningen av å få utnyttet kapasiteten i roboten.
I forbindelse med debatten om robot og kapasitet har det vært mye snakk om antall dyr. Det som imidlertid er mer relevant er melkeproduksjon og melkestrømmen som går gjennom anlegget. Høy ytelse og god gjennomstrømming er viktig, også for økonomien. Slik sett er kapasiteten på
anlegget betydelig større enn vi i utgangspunktet trodde, sier Østby.
Godt stell
Den ti år gamle roboten viser på alle måter at den har fått godt stell og blitt tatt godt vare på. Den har også blitt oppgradert i takt med endringer og utvikling som er blitt gjort på VMS. Det betyr blandt annet nytt kamera og endring fra
luft til hydraulikk i styringsarma. Østby forteller at situasjonen i fjøset og med roboten er blitt bedre år for år. Han medgir at mange problemer i starten gjorde innkjøringen av roboten slitsom. Servicefolkene i DeLaval forteller at arbeidet med denne roboten var en felles læringsprosess for både bøndene som hadde kjøpt den, for DeLaval og servicefolkene. Produktsjef melk, Alf Odin Olsen forteller at DeLaval har brukt mye både tid og penger på å stabilisere robotsystemet sitt. Rapporter på service og hva som går i stykker oftest, blir brukt for å kunne luke ut svakhetenne i systemet.
– Det lønner seg for oss og det lønner seg for bøndene, sier Olsen. VMS hadde mange barnesykdommer som måtte fjernes, mange helt unødvendige signaler som alarmerte røkterne til alle døgnets tider. Østby beskriver en stressende innkjøringsperiode med full alarmberedskap hele tida.
– Men nå er jeg blitt mer avslappet i forhold til hva som kan dukke opp. Jeg tror denne roboten vil vare lenge og ser ingen grunn til at den ikke skulle kunne gå i flere tiår til. Vi tar en storsjau på den innimellom. Ut over det blir det å holde det jevnt rent og ryddig, daglig ettersyn og vedlikehold.
Men serviceteknikeren er nøkkelpersonen med et slikt melkeanlegg. Vi har en veldig god servicetekniker som følger oss opp med de nødvendige komponentene, sier Østby.
Vår VMS skal ha ren service hver 142 dager. I tillegg kommer utrykninger når det oppstår situasjoner som brukeren ikke klarer å løse selv. Østby peker imidlertid på en annen viktig side av serviceapparatet, muligheten for å ringe servicefolkene.
– Det aller meste kan vi klare å feilsøke pr telefon, sier han. For øvrig, for å være på den sikre sida i den grad det er mulig, praktiserer han heller å bytte en del en måned tidligere enn strengt tatt nødvendig for å slippe å tenke på at delen skal ryke på et lite egna tidspunkt, for eksempel på natta, da både bonde og servicetekniker skal sove.
Når det gjelder ytterligere oppgradering av den tiårige roboten nå, kan en ekstern skjerm for bruker være aktuell. I dag kan roboten i dette fjøset styres fra skjermen i fjøset og fra operatøren i DeLaval. Muligheten for fjernstyring også for bruker er ønskelig for noen, så dette har vært et betydelig utviklingsarbeid for å sikre at uvedkommende ikke skal kunne komme inn på maskinen. Nå er fjernstyring av roboten mulig. Østby presiserer imidlertid at for hans del er dette ikke overordnet viktig.
– Regelmessighet i fjøsarbeidet er like viktig med robot som med manuell melking. Kyrne skal ha fôring og tilsyn regelmessig, sier Østby som forteller at roboten til tross, han går i fjøset til faste tider, alle dager.
