– Melking av 60 kyr timen i karusellen er ikke noe problem, når kyrne oppfører seg slik de bør, sier Trygve Holdhus. Han er sammen med Anton Sundby og Jon
Harald Løken, tre av eierne av Vaaler Samdrift. Det er navnet på det nye fellesfjøset på Finstad i Eidsvoll. Der skal de vel 110 melkekyrne to ganger daglig bidra til å fylle en melkekvote på omkring 740.000 kilo økologisk melk i året. Den hentes av Tines tankbiler, som er innom fire ganger i uka.
Fjøset ble tatt i bruk i april 2007, og i tillegg til de tre, som vi treffer over en kopp kaffe i spiserommet, er det ytterligere to eiere. Fire av de fem er aktivt med i driften. Samlet investering i bygg og anlegg er omkring 12 millioner kroner. Da vi var innom gikk diskusjonen om fornyelse av en del av utstyret som må til for å sørge for produksjon av nok fôr.
– Vi må sette tæring etter næring og fordele kostnadene over en periode. Med både fjøs og jorder for dyrking av alt grovfôret og mye av kornet til kraftfôret, er det ikke mangel på behov for vedlikehold og fornyelser, sier Anton Sundby
Karusell versus robot
Eierne brukte mye tid på å vurdere valg av løsning for melkingen. Valget falt til slutt på en melkekarusell for innvendig melking med plass til 20 kyr.
– Hvorfor det?
– Det svaret er sammensatt. En viktig årsak var prisen. Skulle vi valgt melkerobot, måtte vi hatt to stykker for å dekke behovet. Vi følte oss også sikrere driftsmessig med karusellen, sier Jon Harald Løken, mens de to andre nikker bifallende. De tre forklarer også at de var innstilt på at de ville bruke tid i fjøset.
– Vi mener det er viktig at vi er til stede i fjøset. Driver du med dyr bør du ha daglig kontakt med dyrene dine, slik at de kan følges opp. Det får vi nå to ganger daglig i karusellen, Løken.
Fungert fra første dag
Etter ti måneders drift har de ikke en dag angret på det valget de gjorde. Mjølkekarusellen har fungert som den skal fra dag en. Siden den skal betjene levende dyr med sine individuelle vaner og uvaner, er det likevel en og annen utfordring.
– Skal karusellen fungere effektivt må, også kyrne bidra. Det gjør de ikke alltid. Hvis du selv føler at du har det travelt, ser det ut som om kyrne skjønner det og sier fra på sin måte. Da stopper de opp og forsinker prosessen, sier Holdhus. Kyrnes vaner blir også over tid registrert, og ved utskifting av dyr er det et av de forholdene det legges vekt på. - Jo, vi har kuttet ut noen kyr som for eksempel stopper like før de er inne i karusellen. Det er nok slik at noen kyr rett og slett ikke passer inn i et sånt system, slår Holdhus fast.
Effektiv kudriver
Et viktig hjelpemiddel når kyrne skal melkes er kudriveren. Den sørger for å få kyrne til å gå inn i melkestallen. - Kudriveren er god å ha, uten den hadde vi ikke klart å ta et stell alene. Da hadde vi måttet være to til stede under melkingen, sier Sundby.
Dagen den starter vanligvis fra kl. 06.00 og går alt som det skal, er dagen i fjøset slutt omkring kl 19.00.
